Den utvendige beskrivelsen i innledningen henviser til det faktum at hotellet rett og slett er et ombygd samvirkelag, noe fasaden ikke helt klarer å skjule. Den nye sortbeisende kledningen i tre til tross.

KOKKEKUNSTNER: Med lokale råvarer tryller kjøkkensjef Lukas Socha frem de lekreste retter. (Foto: Bjørn Moholdt)

Unikt kjøkken

– Vi kunne revet bygningen, og bygget et nytt hotell – pluss litt til, for det vi går brukt på ombyggingen, som innehaver og daglig leder Jannicke Haug Doksæter forklarer om det noe elleville prosjektet.

Men det ville ikke faren hennes som satte det hele i gang ha noe av. Han ønsket å bevare det opprinnelige rammeverket. For til syvende og sist er det som i mange andre sammenhenger det indre som teller.

I den sammenheng var den utvendige forbindelsen til fortiden viktig.

Skåbu Fjellhotell befinner seg altså på høyfjellet, i en sidedal til Gudbrandsdalen. De rundt 350 innbyggerne i «porten til Jotunheimen» er nært knyttet til naturen, noe hotellet nyter godt av.

Nettopp de mange mulighetene naturen gir er mye av bakgrunnen for suksessen hotellet nå opplever. Haug Doksæter og partneren Henrik Sverdrup Beston har satset mange av kortene sine på et strålende kjøkken, som når dette skrives er drevet at Lukas Socha. Han har Michelin-bakgrunn fra renommerte steder som spanske El Bulli og danske Noma, og har satt en standard besøkende kommer langveis fra for å oppleve.

Det finnes knapt maken noe annet sted i hele Norge.

Den ekstra mila

For å få en følelse av hotellet må du innendørs. Foajeen i forlengelsen av resepsjonen er renovert med varme jordfarger på veggene, og en svær peis som trolig trekker mange hit på kalde dager. Det gjør sikkert også den dype sofaen i velur med ditto stoler til. Det er lekkert gjort.

Kombinasjonen jakttrofeer og moderne lamper i en slags etno-sentrisk stil kler det ellers kalde eksteriøret svært godt.

TIDLIGERE SAMVIRKELAG: Fasaden minner om hva dette bygget en gang var. (Foto: Bjørn Moholdt)

Fargene på rommene (totalt 11 samt seks leiligheter) tar opp i seg noe av fargevalget i foajeen. Sengene er gode, men størrelsen er ikke mer enn det du må ha. Her er det ingen store utskeielser, selv om vi kan ane at det nettopp er her mye av investeringen har gått. Det er ikke billig å gjøre om en enkel handels-bygning til et lekkert boutique-hotell.

Det er likevel i fellesarealene det skjer. Restauranten er navet hele prosjektet dreier rundt. Den er minimalistisk enkel, med rustikke elementer i dører, inventar og bardisk. Det er fint gjort på alle vis.

Igjen er det jordfarger på veggene som sørger for den varmen naturen utenfor ofte ikke gir.

Maten er for øvrig et kapittel for seg, og må egentlig bare oppleves. Det samme gjelder vertskapet, som går den ekstra mila slike små steder langt «bortenfor folkeskikken» må for at gjestene skal finne veien dit – og ikke minst – komme tilbake.

For det gjør de, i hopetall. Det skjønner vi godt, for vi kommer snart igjen. ©

Du kan høre mer om hotellet i Way2Gos podkast om Skåbu HER!