Eplene kom trolig til Norge med munker en gang i middelalderen, og det er dokumentert produksjon av sider tilbake til munkeordener på 1200-tallet. Den alkoholholdige drikken har med andre ord vært en del av vestlandsk drikkekultur i rundt 800 år, om enn i liten skala sammenlignet med produksjonen av epler til konsum.

RÅVAREN: Eplene i Hardanger har en helt unik smak. (Foto: Bjørn Moholdt)

Så skjedde det noe for rundt fem år siden, som førte til at antallet sider-produsenter tredoblet. Og det er trolig bare begynnelsen.

Mest solgte

De siste årene har produksjonen av tatt virkelig av, fra 40 000 liter i 2013 til 450 000 liter i 2019. I 2021 ble det solgt 270 000 flere liter norsk sider på vinmonopolene rundt om i landet enn i 2010.

I samme periode økte salget av importert sider fra 16 000 liter til 84 000 liter, altså en femdobling, kommer det fram av statistikk Nationen har fått fra Vinmonopolet.

Kommunikasjonssjef Jens Nordahl i Vinmonopolet tror at økningen i antallet lokale produsenter og gårdsturisme rundt i landet har spilt en stor rolle for den spesielt store salgsøkningen for norsk sider. Dessuten mener han norsk sider generelt holder veldig høy kvalitet.

– Dette var en produktgruppe som nesten ikke eksisterte for ti år siden, og som mange kunder ikke var klar over at eksisterte. Vi har en framoverlent sidernæring, og internasjonalt har produktene ry på seg for å være fra øverste hylle, sier han.

Generasjonsløft

Veksten skyldes flere forhold. I Sørfjorden i Ullensvang kommune, der 13 av de 20 største produsentene i Norge holder til, har det oppstått et «sider-kluster», som støtter hverandre mot et felles mål: Å gjøre Norge til en verdensleder på området.

– Samarbeidet gjør at alle blir bedre, som landets største siderprodusent Olav Bleie sier.

Den viktigste enkeltfaktoren er det faktum at regjeringen Solberg i 2016 åpnet for gårdssalg av sider med alkoholprosent over 4,7. Dette ga produsentene incentiv til å eksperimentere i det små for å ha et kvalitetsprodukt å tilby Vinmonopolet – samt en ny forretningsmulighet i det vestlandske fjordlandskapet – turistbesøk på sidergårdene.

Nå kan du reise til Alde og Aga i Sørfjorden på linje med vingårdsbesøk på kontinentet.

– Da jeg bestemte meg for å satse tok sideren skikkelig av, sa Olav Bleie da vi besøkte ham på gården et par somre tilbake.

Les mer om hvor du kan oppleve sider HER og HER!

Da hadde han lagt en doktorgrad i kjemi på hylla for å konsentrere seg om å lage «den best tenkelige sideren». Det har gitt resultater. Nå klarer han ikke å produsere nok av drikken.

«Alde» – oppkalt etter det norrøne navnet for epler – har slått såpass godt an at Olav etter kort tid måtte doble produksjonen. I dag er Alde den mest solgte sideren på Vinmonopolet.

For Olav har det også hjulpet på bunnlinja at du nå kan smake og kjøpe sideren på familiegården, der mor, far og søster også stiller opp når det trengs.

– Slik sett er mye her som det har vært i generasjoner, mente Olav da han sammen med mor Gjertrud og pappa Lars inviterte til lunsj, med sider til.

ENDELIG: Asbjørn Børsheim arbeidet i mange år for å kunne invitere gjester til smaking og siderkjøp på gården i Ulvik. Nå tror han at Hardanger kan doble produksjonen frem mot 2030. (Foto: Bjørn Moholdt)

Stadig bedre

Målsettingen nå er å doble produksjonen i Hardanger-regionen frem mot 2030. For fortsatt står sider for en liten, men økende del av epleøkonomien her.

– Vi snakker da om rundt en million liter sider, sier Asbjørn Børsheim i Ulvik, som ledet Hardanger Siderprodusentlag i en årrekke, og står selv bak Ulvik Frukt & Cideri.

Men det er ikke bare snakk om volum. Norge har et fortrinn med epler av svært høy kvalitet og lang vekstsesong, sier vinjournalist og sommelier Ingvild Tennfjord, som samtidig mener Norge fortsatt har en vei å gå før sideren i vestlandsfjordene kan måle seg med de beste på verdensbasis.

– Men kvaliteten har økt år for år. Målsettingen må være det internasjonale markedet og ikke bare det norske, mener Tennfjord.

Det som gjør de norske eplene unike er de varme fjordene på sommerstid, kombinert med kjølige netter, som gir friske og syrlige epler med mye smak. Og det er skråningene opp til 200 meter over havet som egner seg best for epledyrking.

– Frukten rekker samtidig å utvikle mange lag med duft og smak, sier Tennfjord.

SLAGEREN: Dette er Norges mest solgte sider. (Foto: Bjørn Moholdt)

Eplene presses i oktober og gjærer på lav temperatur til mars. Så blir sideren tappet på flaske og er klar for slipp i mai, slett ikke ulikt vinproduksjonen sør i Europa.

I Hardanger benyttes i liten grad egne siderepler, men epler som har små skjønnhetsfeil slik at de ikke går til vanlig konsum.

– Det gjør smaken unik i forhold til sidere i England eller Frankrike, mener Joar Aga, en nabo av Olav Bleie, som etter noen år i Nordsjøen dro tilbake til hjemgården og nå satser på epler.

Aga er blant flere unge mennesker som har vendt hjem for å satse i distriktet. For ti år siden var sider nærmest som et hobbyprosjekt å regne. Ungdommelig pågangsmot og skaperkraft kan nå gjøre sider til et betydelig levebrød – og en snakkis i reiselivet.

Til sommeren står kanskje siderruten i Hardanger fremfor vingårdsbesøk i Frankrike på programmet. Det skal i hvert fall ikke stå på ungdommen i Hardanger. ©
Kilder: Produsentenes hjemmesider, Aftenposten, Vinmonopolet, NTB