Eli Gunnvor Grønsdal stikker ut i menneskemengden som et rødt silkebånd på hvit nysnø. Med sine intenst blå øynene, det blafrende blonde håret, og et kroppsspråk som sier «her kommer jeg» suger hun til seg oppmerksomhet i vrimmelen av mennesker i den travle Shangani-gaten i Zanzibars Stone Town. Her har handelen foregått nærmest uforstyrret i flere hundre år, uavhengig av om det har vært arabere, portugisere eller engelskmenn som har styrt øya.

– Det er jo utrolig fascinerende å tenke på at så lite har endret seg, nesten roper hun ut over menneskemengden på bred bergensdialekt.

DRØMMEØYA: – Mitt andre hjem, sier Eli Grønsdal om Zanzibar.

Eli rekker ikke å si mer før hun blir overrent av alle dem som vil snakke med henne. Selv her, dypt inne i gamlebyens mørke kroker, er Mama Kibanda (madammen med huset) kjendis, «mzungu-en» (blekansikt) de anser som en av sine.

– For dem er jeg alltid den hvite, selv om de har godtatt meg som en av dem, forklarer Eli.

Zanzibar var en kulturell smeltedigel lenge før begrepet var oppfunnet.

Der tiden kommer

Eli ble godt kjent i Norge også. For noen år siden satte hun seg på motorsykkelen i TV2-programmet «Dra dit pepper’n gror», for å ta den lange veien sørover fra Nord-Afrika til krydderøya Zanzibar, der hun skulle avgjøre om hun ville gifte seg med kjæresten Kaika.

Reisen til masai-kjæresten ble som en spiker i suppen. Den handlet mest om Elis enkeltmøter med mennesker på veien. I flere år hadde hun delvis oppholdt seg i den lille landsbyen Michemvi på Zanzibars sørøstkyst, hvor hun hadde møtt Kaika og blitt heftig forelsket.

– Så forelsket som bare jeg kan bli, sier hun, og i løpet av seriens gang kom det frem at verken forholdet eller reisen forløp knirkefritt, som ga mye av spenningen.

Vi sitter i skyggen under et tre på kafeen til min venn Baboo. Foran oss er solen i ferd med å gå ned i havet. Like bortenfor brisker det kjente Africa House seg i gullglansen, og på stranden nedenfor hotellene bader yre barn i bølgene som dovent slår inn mot land. Som de også gjorde for vel ti år siden, da jeg sist var her. Mye er med andre ord ved det gamle.

– I slike øyeblikk er det paradisisk her, samstemmer både Eli og Baboo.