– Kvinner er ungdomskilden, vinen er bare et supplement.

Jesper Paulsen nøler ikke. Jeg ville veddet hva som helst på at han skulle slå et sterkere slag for sin meget drikkverdige rødvin, men nei. Den vittige og ganske så uortodokse dansken med den raske, bornholmske tungen blunker lurt og viker ikke blikket en tomme når han utfordrer meg med sine mange krumspring om livets viderverdigheter.

I sum er det mye som i det hele tatt skal falle på plass for at en vin skal kunne utvikle seg og bli god, og da er Skandinavia normalt helt utelukket.”

− Må nesten smake på vinen først, parerer jeg forsiktig, men Jesper gir seg ikke så lett.

− Du skal se at jeg får rett.

Overraskende god

Det er en tid for alt, tenker jeg. For etter en smak av den rubinrøde drikken er jeg ikke så sikker på om jeg deler hans noe defensive kommentar om sin egen vin. Den tidligere grisebonden konverterte til vinproduksjon allerede i 1974. I 2000 ble vingården godkjent som Danmarks første lisensierte i sitt slag. I dag står flere ulike druebrygg og gjærer i de gamle svinestallene. For Jesper var det ikke lenger penger å tjene på småskala produksjon av bacon, griseknoke og svinestek. Ikke så mye på vin heller, skulle det vise seg.

− Men dette er da mye mer moro. I tillegg får jeg så mye hyggelig besøk, understreker Jesper, som tydelig setter pris på alle som vil se hva han driver på med.

Mesteparten av årsproduksjonen på rundt 18 000 flasker selges på gården, og da følger en og annen historie fra Jespers munn med på kjøpet. Og om du blir med på en omvisning slipper du i hvert fall ikke unna.

Dansken er en entusiastisk forteller, og han smører tykt på. Men mannen kan også sin vin. Etiketten for «Bornholmsk Rødvin» er muligens enkel i utformingen, men på tungen overrasker den stort. Den er kraftig nok til den tradisjonelle danske bondekosten.

Ikke rart at årsproduksjonen forsvinner omtrent før den er ferdig.

Middelhavet light

Kvalitetsrødvin skal etter alle solemerker være omtrent umulig å produsere så langt nord i Europa. Det blir rett og slett ikke varmt nok når det virkelig gjelder. I sum er det mye som i det hele tatt skal falle på plass for at en vin skal kunne utvikle seg og bli god, og da er Skandinavia normalt helt utelukket.

At det er mulig å få til en tradisjonell rødvin her sier mye om det spesielle klimaet på Bornholm. Legenden som bornholmerne gjerne bretter ut om sier at Bornholm ble skapt av de fineste restene Vår Herre hadde til overs etter at han hadde skapt Skandinavia.

MIDDELALDERBORG: Detalj av Bornholms mest kjente byggverk – Hammershus.

Det er jo vanskelig å gi dem direkte urett i selve premisset for den fortellingen. I tillegg til de topografiske forholdene ligger øya såpass langt sør i Østersjøen at den klimamessig har mer til felles med det sørlige Europa enn resten av Skandinavia.

− Middelhavet i lightversjon, som Jesper forklarer meg når vi senere vandrer rundt på den vel tre hektar store gården.

Det er i slutten juni, solen steker allerede, det er ennå lenge igjen til innhøsting, og mye kan skje i månedene fremover.

− Det vil jo helst gå godt, mener Jesper når han senere skjenker meg en liten tår av sin utmerkede calvados.

Når solen går ned kaster den et gyllent lys over vinrankene som i et lønnlig håp om en god sommer strekker seg mot himmelen.

Og det er jo et visst håp i hengende druer. Foreløpig er det ingenting som tilsier at ikke denne årgangen skal bli like god som den forrige.