Klampen i bånn!

Foran meg ligger vel halvannen kilometer med snorrett asfalt, og jeg får gasse på så hardt jeg bare vil. «Kartleseren» fra Austin Martin gir meg sitt bredeste glis, som testkjører for bilprodusenten kjenner han på denne følelsen hver eneste dag.

– Kjør som Bond, hoier han inn i øret mitt og jeg føler hver eneste svetteperle som triller nedover ryggraden.

Oppildnet som jeg ikke har vært siden guttedagene trøkker jeg pedalen i dørken, og med et brøl skyter V12S-maskinens 550 trimmete hestekrefter fart.

De neste sekundene føles som en evighet.

Riper i lakken

Testbaneanlegget Millbrook utenfor London er som en eneste stor lekegrind for store og små gutter. Jeg er ikke i tvil om at opphavet til James Bond, Ian Lancaster Fleming, hadde elsket stemningen av gutteaktig iver i bilen og rundt kaffebordet etter en kjøretur her ute i det typiske, bølgende engelske kulturlandskapet.

Det er udiskutabelt: Aston Martin er selve Bond-bilen. Selv om BMW og andre har forsøkt å ta den rollen har den erke-britiske bilen fortsatt en viktig birolle.

– Bilen er som en karakter, den har sjel, og er uløselig knyttet til agent 007, understreker da også bilprodusentens talskvinne Raphaele Loheac-Derboulle.

Som en hyllest til Aston Martins tidløshet, og den etter hvert sentrale rollen den har fått i de mange filmene, gikk James Bond – i Daniel Craigs skikkelse – tilbake til fortiden og hentet frem til den klassiske Aston Martin DB5 fra midten av 1960-tallet. 

I filmen Skyfall ble den ikoniske bilen sprengt i fillebiter. All verdens bil- og Bond-entusiaster kunne imidlertid trøste seg med at det kun var snakk om en mindre modell. I likhet med agent 007 fikk den gamle veteranen bare et par riper i lakken. 

Bilene på Millbrook blir derimot kjørt knallhardt hver eneste dag av sånne som meg, som ikke har særlig peiling på biler, men som søker litt spenning i hverdagen –  og elsker den tidløse auraen av luksus og eleganse som James Bond og filmene svømmer i.

Og som forfatteren Ian Flemming hadde en så inngående, familiær kjennskap til.

Tradisjon i en skjorte

London var hans lekegrind, og i en slags hyllest til Flemings alter ego fulgte vi i hans og Bonds fotspor, fra Savile Rows og Jermyn Streets skreddere til en klatretur på taket på O2-arenaen– samt en RIB-tur på Themsen.

Ian Fleming skapte James i sitt bilde, en person han identifiserte seg sterkt med. En mann for sin tid, riktignok, som knapt ville vært gangbart i dagens versjoner av helten.