Hvem har ikke lekt med tanken om å stikke av, bare for å se hvor den stiplete midtlinjen fører deg. Uten tanke for alle begrensningene som ligger i forhåndsbestilling av overnatting, fly eller annen transport. Bare sette seg inn i bilen, og la ferien begynne.

Me gjær som me vil

GJENNOM REINE: Bygda er et naturlig midtpunkt for den som vil oppleve de spektakulære fjellene ytterst ute i Lofotenarkipelet.

Det var den slumrende bohemen i meg som plutselig våknet til live: Hva med å ta med hotellet på ryggen? tenkte jeg, og så først for meg en VW-buss med glorete gardiner og blomstermalt sidepanel. De eksisterer nok fremdeles, men kan ikke måle seg med dagens modeller som har alt, og som jeg må innrømme passer meg best: Gassbluss, dusj, toalett, dobbeltsenger med tykke madrasser, kjøleskap og sentralvarme. Det skader slett ikke å ha det litt komfortabelt i vår nyoppdagede, frilynte tilværelse.

Ja hadde ofte fnyst av de mange middelaldrende kvinner og menn i glorete joggedresser som slingrer oppover E6-en i skilpaddetempo på vei nordover til Lofoten og Nordkapp. De virker avskrekkende konforme der de legger seg på hjul etter hverandre, og nærmest konspiratorisk utveksler små, kongelige vink når de møtes på motgående kurs. For som utskjelte bobilturister står de sterkere sammen mot alle dem som mener de snylter og kjører for sakte, handler for lite, og breier seg for mye.

De er håret i turismens spikersuppe. Samtidig er det noe ytterst forlokkende ved det å dra hotellet med seg.

– Me gjær som me vil, som fruen fra Sandnes utenfor Stavanger uttalte det på en campingplass på Helgelandskysten. Hun og mannen er pensjonister, og hadde turnert i åtte-ni år i en bobil stor som en buss.

Nå var jeg en av dem, for det er noe besnærende frigjort over tildragelsen. Ved enkle grep er du selvforsynt, og kan teoretisk parkere der du vil. Du er din egen herre, kun assistert av en og annen bensinstasjon på veien.

– Me lika friheten!

Sa frua, som du i hennes rette element hjemme på Vestlandet neppe ville tilskrevet slike frilynte uttalelser. Her satt de to og skuet ut mot Vegaøyene.

– I morgen ska me dit. Men først skal me grilla.

Mange ferger

Det er dessverre ingen myte at tyskerne tar med seg alt de trenger av forsyninger. Det ville trolig jeg også gjort. For at Norge er dyrt er en annen myte som raskt lot seg bekrefte. Drivstoff, bruer, mat og drikke. Etter at leiebil og diesel er betalt er reisebudsjettet redusert til eksistensnivå.