Reiser du sørover langs kysten fra Costa Brava endrer landskapet seg dramatisk når du passerer Barcelona. Det mykner opp. Forrevne klipper erstattes av mykere linjer i naturen som ender opp i kilometer lange strekk med sandstrender.

Et sant «El Dorado» for den søker denslags.

DELTAET: I Ebredeltaet er det skapt et helt unikt økosystem.

Livet på rismarkene

Vi starter reisen helt i sør, hvor Gullkystens svar på Nilen-deltaet ligger. Landtungen som peker mot øst er gjennom årtusener formet av slagg fra elven Ebre, som ved landsbyen Amposta deler seg opp i mange små, menneskapte renner, som sprer seg utover i den velkjente vifteformen, og slik skaper et helt unikt økosystem.

Det mer enn 320 kvadratkilometer store Ebredeltaet gir liv til millioner av fugler, samt en omfattende risproduksjon. Våtmarkene står i en noe merkelig kontrast til det steile landskapet mot vest. 

– Du bør ta tiden til hjelp om du skal få med deg det spesielle med deltaet, får jeg forklart ved Ecomuseet i Deltebre, som gir en fin innføring i deltaets spesielle geografi og dyreliv. 

Sykkel er for mange et foretrukket transportmiddel i så måte.

Ebreelven deler deltaet i to, og for å komme over til sørsiden må du ta fergen, fra landsbyen Deltebre til Sant Jaume d’Enveja.

Når vi drar utover mot havet langs elvens nordside er det som om vi gradvis kjører ned i havet, inntil veien bråstopper mot sandbarrieren utenfor den lille feriekolonien Riumar.

På andre siden av sanddynene kan vi følge stranden nordover så langt øyet rekker, helt til Costa Dorada. Bakenfor oss ligger våtmarkene som forsyner store deler av Katalonia med ris, men fiske er også en viktig næring. Ebreelven bringer med seg mye næring på veien ned mot havet, som har gjort fisket til en sentral levevei i århundrer i de mange bassengene demmet opp inne i selve deltaet. 

Blant pirater og fiskere

Fisket er ellers en viktig næring langs hele kyststripa nordover mot Barcelona. Det mest synlige beviset for betydningen er de hundrevis av fiskebåter som ligger tett i tett i L’Ametlla de Mars trygge havn. 

Selve landsbyen ligger beskyttet bak tykke murvegger på en kolle like ovenfor strandpromenaden, der fiskere i kveldingen gjør garn og fartøy klare for et nytt sjøvær neste morgen.

* * *

Etter århundrer med angrep fra berberpirater og andre sjørøvere etablerte fiskeren Joan Baptista Gallart seg her i året 1775. De rike fiskebankene utenfor, ikke minst takket være det næringsrike elvevannet fra Ebre noen kilometer lengre sør, var hovedattraksjonen, samt den naturlige havna utformet som en  stor, sigdformet poll.