Som i Bangkoks gater er kontrastene i Phuket store. Du kan rusle langs en støvete landevei og kjøpe et enkelt middagsmåltid for under tieren, på en veikro som består av to bord og et dusin campingstoler på et hardstampet jordgulv. Det smaker godt, du blir mett, og menneskene som svetter over wok-grytene smiler. Alltid.

LEKEN: Barna i Ko Panyee har begrenset med plass. Det er imidlertid ingen hindring for lek.

Mindre enn et steinkast unna ligger hotell-palassene side om side. De skal alle leve opp til bildet av Phuket som et av verdens mest berømte drømmereisemål. Ut mot Andamanhavet på øyas vestside ligger det milevis med de vakreste strender du kan tenke deg, der hotellene gjør alt de kan for å underbygge opplevelsen av paradiset.

Det kan fort bli for mye av det gode.

By på stylter

Landsbyen Ko Panyee ligger som en himling innerst i Phang Nga-bukten noen mil i luftlinje fra Phuket. Selv for longtail-båten som frakter oss er det et stykke hit fra Phuket by. Støyen fra motoren i hekken – som i dette tilfellet er en modifisert versjon hentet fra en utrangert russisk Lada – overdøver alt annet.

Det første vi får øye på er de fem løkformete spirene i gull. Bakenfor den iøynefallende moskeen reiser et av disse karakteristiske, elliptisk formete og bevokste kalkstein-monolittene seg som illevarslende tårn opptil hundre meter i været.

Under denne svære tommelen i stein sprer den merkelige landsbyen på stylter seg mer og mer utover jo nærmere vi kommer, inntil bygningene lukker seg igjen bak oss når vi endelig legger til kai.

Det er først med beina vaklende på kaia vi merker at Ko Panyee er bygget på stylter. Bryggen duver lett når vi går i land, og det fortsetter slik videre innover under presenningene som utgjør taket langs gangveiene i dette merkelige samfunnet på vannet.